Nutri-Score: etterlyst sunnhetsskala for mat

Nutri-Score: kort fortalt

Nutri-Score er en merkeordning som gir matvarer en bokstavkarakter fra A (mørkegrønn, sunnest) til E (rød, minst sunn). Skalaen bygger på et poengsystem som veier opp plussfaktorer som fiber, protein, frukt, grønnsaker mot minusfaktorer som sukker, salt og mettet fett. Resultatet er en enkel og visuelt tydelig vurdering som settes på forsiden av emballasjen, slik at forbrukere raskt kan sammenligne produkter og ta bedre valg i butikken.

Felles europeisk merkeordning for Nutri-Score?

Nutri-Score er allerede i bruk i flere land, blant annet Frankrike, Spania, Tyskland og Nederland. EU vurderer å innføre en felles merkeordning for hele det indre markedet. Det kan likevel ta tid før vi ser Nutri-Score på alle emballasjer. Om systemet blir valgt, må produsentene gradvis endre design og trykk på pakninger.

For norske forbrukere betyr dette at Nutri-Score kan bli en del av butikkhverdagen i fremtiden. Flere fagmiljøer mener vi ikke bør vente i mange år, men gradvis innføre systemet på eget initiativ.

Støtte fra forskersamfunnet og helsemyndigheter

Internasjonalt har Nutri-Score fått bred støtte. Verdens helseorganisasjon (WHO) peker på at skalaen kan bidra til å redusere alvorlige livsstilssykdommer og forlenge levealderen i Europa. I Norge har Folkehelseinstituttet vurdert at systemet kan fungere godt. Ved en gjennomgang av 20.000 norske matvarer var det kun 11 % av varene som trengte justering i karakteren i forhold til norske kostholdsråd.

Hva skiller Nutri-Score fra andre merkinger?

De norske kostholdsrådene gir generelle retningslinjer for kosthold, men sier lite om enkeltprodukter. Nøkkelhullsordningen som brukes i Skandinavia, viser riktignok bedre valg innenfor en matvarekategori, men utelater de fleste produktene. Nutri-Score vurderer derimot alt i butikken. Sammenligninger mellom merkeordninger antyder at Nutri-Score er bedre egnet til å skille kvaliteten mellom ulike produkter.

Bør Nutri-Score og ultraprosessering vurderes samlet?

Nutri-Score viser hvor sunt næringsinnholdet i matvarer er, men sier ingenting om hvor mye de er bearbeidet. Ultraprosessert mat er ofte tilsatt søtningsstoffer, smaksforsterkere og modifiserte ingredienser, og omfattende forskning viser økt risiko for en rekke livsstilssykdommer ved høyt inntak.

Studier peker på at den største helsegevinsten oppnås når man vurderer både næringsinnhold og prosesseringsgrad. Det var frykt for at forbrukerne skulle forvirres av to systemer, men studier viser at folk oppfatter dem som supplerende og ikke motstridende.

En grovbrødtype kan for eksempel få A på Nutri-Score, men være ultraprosessert på grunn av emulgatorer eller aroma. Da er det et bedre valg å velge et brød som har tilsvarende næringsinnhold, som klassifiseres som renvare.

Hvordan fungerer karaktersystemet i Nutri-Score?

Nutri-Score belønner næringstette matvarer, og straffer de som inneholder mye sukker, salt og mettet fett. I poengsystemet gir lavest mulig totalsum bedre karakterer. For eksempel trekker frukt og grønnsaker ned totalsummen, mens sukker og salt trekker den opp. Det kan virke bakvendt, men forbrukeren trenger bare å forholde seg til sluttkarakteren: A er best og E dårligst.

Eksempler på typiske toppkarakter er naturell yoghurt og grove knekkebrød som har mye protein og fiber. De dårligste karakterene gis til produkter med mye sukker og mettet fett, som brus, snacks og søte frokostblandinger.

Noen kategorier har egne regler: ost får alltid proteinpoeng, mens drikke vurderes ekstra strengt. Rent vann får toppkarakter, mens små mengder sukker, søtstoff eller smakstilsetning trekker ned karakteren i svært ulik grad.

Les også

Hva ultraprosessert mat egentlig handler om

Det finnes mange misforståelser og myter rundt ultraprosessert mat. For det handler ikke egentlig om...

Liste med eksempler på ultraprosessert mat

Det er ikke alltid like lett å se på en matvare om den er ultraprosessert...

Kilder

1. Verdens Helseorgansasjon (WHO): The Nutri-Score: A Science-Based Front-of-Pack Nutrition Label
2. Folkehelseinsituttet: International interesse for nordiske forslag til endringer i Nutri-Score
3. FoodTimes: NutriScore and three other nutritional labels compared. OECD study
4. BMJ Journals: Effect of a new graphically modified Nutri-Score on the objective understanding of foods’ nutrient profile and ultraprocessing