Hva maltodekstrin er og liste med matvarer

Maltodekstrin: Hva er det og hvorfor brukes det? 

Maltodekstrin er en karbohydratingrediens som brukes for å gi mat ønsket konsistens, tilføre energi eller bære andre ingredienser. Det har ikke E-nummer. Vanlig maltodekstrin er lett fordøyelig og må skilles fra resistente varianter som brukes som kostfiber.

Hvordan fremstilles maltodekstrin?

Maltodekstrin lages ved å bryte ned stivelse (fra mais, potet, ris, hvete eller tapioka) delvis ned med enzymer eller syre. Deretter renses og tørkes materialet. Resultatet er en blanding av karbohydratkjeder med ulik lengde, og ikke ett enkelt sukkerstoff. Maltodekstrin er lettoppløselig med nøytral smak og har høy glykemisk indeks.

Er maltodekstrin sukker?

Maltodekstrin tilfører fordøyelige karbohydrater og energi. Likevel inngår ikke de lengre kjedene under «hvorav sukkerarter» da denne linjen kun omfatter mono- og disakkarider som glukose og maltose.
Lite sukkerarter betyr derfor ikke nødvendigvis lite karbohydrater.

Påvirkes blodsukkeret av maltodekstrin?

Vanlig maltodekstrin brytes raskt ned til glukose og kan øke blodsukkeret. Men den svake søtsmaken er ikke et mål på blodsukkerpåvirkningen den gir. Det er mengden som spises som har betydning: bruk som bærestoff gir ikke nødvendigvis samme bidrag som bruk som hovedkilde til karbohydrat.

Bruksområde

Maltodekstrin brukes i mange bearbeidede mat- og drikkevarer, som sauser, snacks, sportsprodukter og søtsaker. Det tilsettes for å forbedre konsistens, gi fylde eller søtsmak, eller binde ingredienser sammen. Det kan også brukes som energikilde i sportsdrikker og kosttilskudd. Som bærestoff kan det gjøre små mengder aroma lettere å fordele.

Kilde: Morphological and Physicochemical Characterization of Commercial Maltodextrins with Different Degrees of Dextrose-Equivalent, Enzymatically Produced Maltodextrin with Different Linkage Mode and Its Effect on Blood Glucose Elevation, Tilsetningsstofforskriften, jf. forordning (EF) nr. 1333/2008, Matinformasjonsforskriften, jf. forordning (EU) nr. 1169/2011, vedlegg I, II og XIV, og forordning (EU) nr. 828/2014